Vi vil utvikle Dønfoss

Astrid Gjertsen, 2.kandidat Bygdalista i Skjåk 

Min første tur til Skjåk var sommeren 1997. Turen fra Gardermoen til Kvittingen i Skjåk tok meg med storm, med de vakre gårdene, tømmerhusa, elva og den grønne dalen. Da var det postkontor på Bruvoll, og et lite sentrum med butikken for fastboende og for veifarende. Dønfoss Camping hadde allerede blitt lagt merke til langt utover kommunegrensene. Det gikk fortsatt sommerbuss til Sota Sæter og det var før Nasjonalparkene Reinheimen og Breheimen ble etablert. Mellom Rv15 og Dønfossen ligger det et verksted. Et hus min svigerfar drev som snekkerverksted. Det er fortsatt et snekkerverksted for Dønfoss Camping.

Her så jeg for meg både kafé med uteplass mot fossen. Husflid og håndverk. Få til noe som skulle gi en merverdi til de som stoppet, og kanskje skape meg en arbeidsplass. Det handler om å se muligheter i det vi har for å øke verdien og skape utvikling.

Det ble ingen kafé på Dønfoss for min del, men jeg har alltid hatt tro på at her er det et potensial. De som driver næring i området, utvikler seg hele tida. Vi har også fått Øyberget Kraftverk; For utbygger, kommune og Skjåk Almenning var det viktig å vise fram skogsdrift, gammel vatningskultur fram mot et moderne kraftverk. I inngangen til kraftverket er det et flott besøkssenter med utstilling, en liten filmsal, og de tok imot besøkende inne i fjellet de første årene. Jeg var selv guide der. 

I kommuneplaner langt tilbake har Dønfoss vært nevnt som en «reiselivsdestinasjon i Skjåk». Naturgitt med fossen, vegaskjelle, nærheten og tilgjengeligheten til fjellet på begge sider av dalføre, nå Reinheimen og Breheimen nasjonalparker.

I tillegg til det jeg allerede har nevnt så har vi det beste og største stinettet i Skjåk på Dønfoss. Stinettet er godt brukt av folk på campingplassen og fastboende. Flott lysløype for både sommer og vinterbruk.  

Når diskusjonen kom opp om å etablere et datasenter på «tippen» ved Øyberget Kraftverk ble det for Bygdalista i Skjåk viktig å sette søkelys på hele området og å gjennomføre et arbeid, en mulighetsstudie, for å kunne vurdere hva som er best å gjøre, før vi vedtar etableringer som vil kunne bli krevende og «ødeleggende» for området. 

Bygdalista er skeptiske til datasenter. Med en mulighetsstudie som vil lede til en helhetlig reguleringsplan for hele området, vil vi kunne planlegge framover og få ut et potensial som vil kunne øke verdien, i tillegg til det som allerede er etablert i området.

Vi fikk en mulighetsstudie for Bismo. Nå er planlegging for bruk av Bismo under arbeid. Arkitekter er i gang med å lage en reguleringsplan.  Bygdalista i Skjåk vil ha det samme for Dønfoss.

I en mulighetsstudie vil vi få frem nye ideer og sette søkelyset på potensialet for Dønfoss:

• Hvordan kan vi gi Dønfoss et enda bedre innhold slik at det blir et «hot» stoppunkt for enda flere?
• Hvordan kan vi få arealer til å drive næring?
• Hvor skal vi ha boligtomter?
• Er trafikksikringa god nok når stadig flere bor på Dønfoss om sommeren og bruker området?  

En mulighetsstudie og en reguleringsplan må ha hjelp av folk. Folk som kjenner Dønfoss, har ideer og ønsker. Da bygger vi en solid grunnmur for utvikling på Dønfoss for mange år framover. Vi slipper datasenter som ikke vil gi noe annet tilbake lokalt enn problemer og dårlig rykte.  

Bygdalista i Skjåk ønsker utvikling på Dønfoss. Nå står Dønfoss for tur.